Å søke et fellesskap er noe som er trendy i vår tid. Enten det er treningsstudio, gammeldans, kino, bingo, losjer etc., man har et behov for tilhørighet. Ønsket er der, det gir oss en gruppetilhørighet man ikke får ved å sitte foran fjernsynet. Det finnes nok dem som synes arbeidsdagen gir mer enn nok av fellesskap, og at ettermiddag og kveld er en etterlengtet ensomhet. Trenden i tiden er likevel å søke noe for å fylle noe i vårt indre som trenger stimuli! Fellesskap!
Å være tilsluttet et bedehus eller menighet høres kanskje svært så forpliktende ut, nesten som en dugnadssamling som ingen ende tar. Man kan jo bli trøtt av mindre. Sannheten er vel egentlig motsatt, man blir stimulert uten å yte noe. Ta imot det stimulerende budskap som et nådens ord kan gi, et liv tilbys den som sitter i salen helt gratis, uten forpliktende gjenytelser.
I Makedonia var ryktet om fellesskapet så positivt at de for en hver pris ikke ville gå glipp av den. 2. Kor. 8:4 De var ikke så rike på gods og gull. Det er vel slik med oss og; når vi blir vant med rikdommen gir den oss ikke noe lenger. Det er bare materie! Men de hadde en rikdom på oppriktig godhet! Det er hva felleskapet har å by på, ”Oppriktig Godhet”! Når oppriktighet blir blandet med godhet og Guds kjærlighet, har man ikke noe å frykte. Fellesskapet er som skapt for deg!
Søker du dette? Er du ensom? Prøv da vel, ta kontakt, eller stikk innom våre samlinger. Her får du høre sang og spill, et oppmuntrende ord, og ei god hånd å hilse på. Og selvsagt vil du få høre: Velkommen igjen!
Gud velsigne deg!